Kniven på strupen!!

Jeg har fått kniven på strupen igjen! Det er en lang sirkel jeg har vandret, og er nå tilbake til det denne bloggen startet med - nemlig vektreduksjon!!!

Det er i og for seg greit, men livet mitt har vært særs utfordrende på disse drøye tre årene...eller ihvertfall 2,5 av dem. 
Kanskje jeg må ta et kort resyme.
Januar 2010 gikk jeg sykemeldt med stressymptomer og lavt energinivå. Jeg valgte å ta tak for å få det bedre og å bli frisk. Jeg startet med psykomotorisk behandling, hos en veldig dyktig terapeut. Samtidig startet jeg på xtravagansa-kurs. Det var supper og shaker og trening tre ganger i uken. Dette står det om helt i starten av bloggen min. Jeg gikk ned 19 kilo og følte meg sprek og sterk. Jeg var på vei tilbake i jobb! Livet var godt og helsen i veldig mye bedre form! ...trodde jeg...

Før ferien, sommeren 2010, fant jeg en kul i brystet. Jeg hadde hatt flere kuler tidligere og syntest denne minnet om de. Sommeren gikk og jeg tenkte ikke så mye på dette. Jeg hadde fått henvisning til mammografi og den 18.aug(tror jeg det var), var jeg på Haukeland på mammografisenteret. Jeg fikk bekreftet at den kulen jeg hadde funnet, var en ufarlig cyste. Lettet over den beskjeden, merket jeg at stemningen i undersøkelsesrommet endret seg.. "Hva er dette for noe?", var legens kommentar... Ja, hun fant en annen kul! Det ble tatt prøve og det viste seg og være kreft. Jeg fjernet brystet og fikk full pakke med behandling. Det fikk jeg fordi jeg er under 50år. Det var en tung tid, vondt bare å tenke tilbake på det...
Jeg gikk opp en god del av de kiloene jeg hadde tatt av. Det er en bivirkning av cellegiften, i tillegg til at jeg ikke orket å være særlig aktiv og dessuten ble det en god del karbohydrater i kosten disse månedene. Etter cellegiften, fikk jeg strålebehandling. Sliten men med tro og håp for fremtiden, kravlet jeg meg oppover og fremover. Kroppen kom sakte men sikkert i gang igjen og jeg var igjen så smått på vei tilbake i jobb. Jeg fikk lære "de små skritts vei", men det begynte å hjelpe på :) Det nærmet seg et år siden jeg hadde funnet kulen i brystet. Jeg var frisk fra kreften, så langt jeg fikk vite noe om det, og kroppen var begynt å bli sterkere.

En dag mot slutten av juni 2011, omkommer mannen min i en ulykke.         Verden min går helt i stykker!! At presten kommer og ringer på døren med dødsbudskap, det er sånt som skjer på film... Når det plutselig er på min dør, ja da er det for vanskelig og totalt umulig og fatte!! Livet og verden er knust og svart!! ...likevel så klarer jeg og se at nå må jeg hente all styrken jeg har og ta imot all den gode hjelpen og støtten som tilbys fra alle mine nærmeste. <3 Det har vært helt fantastisk å bli så godt ivaretatt når jeg ikke klart meg alene!

Smått om senn kom styrken tilbake.. Dette måtte jeg bare klare! Jeg satt alene igjen med tre barn og det fantes ikke noe annet alternativ enn å tenke fremover, ta en dag om gangen og fokusere på det som, tross alt var positivt. Det har vært en skrekkelig lang vei!

Nå er jeg kommet så langt at det er tid for å få rekonstruert brystet mitt.. og da må jeg ned i vekt.. Jeg har hentet frem mye motivasjon og satt i gang! Jeg skal ned 15 kg...eller minimum 10..

 

Bildet er lånt her.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

helfart

helfart

48, Bergen

Denne bloggen kommer i hovedsak til å handle om oppturer og nedturer på min vei mot et lettere og sunnere liv med Xtravaganza. Utenom det så blir det litt av hvert ; )...og nå vil den også handle om min kamp mot kreften.

Kategorier

Arkiv

hits